Min eventyrlystne tippoldemor: Johanne Margrethe

 Slektsforskning er kanskje ikke den mest sexye hobbyen man kan ha, og blir gjerne sidestilt med det å samle på frimerker, eller noe annet kjedelig. Dette var i hvert fall min oppfatning før jeg begynte dette prosjektet. Og prosjektet var ikke egentlig noe jeg startet, heller snublet over…Aldri ville jeg trodd at adrenalinet ville øke og at hjertet skulle pumpe fortere på grunn av slektsforskning! Jeg er klar over at dette  høres veldig nerdete ut, men slektsforskning er faktisk gøy!

Den neste Johanne i linjen bak oldemor Johanne Bolette er Johanne Margrethe Andersen. En liten funfact til den nye leser. Vi heter Johanne i vår familie! Jeg, hunden min (Ayla Johanne), tante, bestemor, oldemor, tippoldemor osv. osv. De fleste har det som mellomnavn og har brukt store deler av livet på å skjule det, men nå er det på tide å komme ut av skapet, oder was? Da jeg skrev om  oldermor Johanne Bolette, kom jeg over noen merkelige ledetråder om tippoldemor, og ville undersøke dette litt nærmere. Det var hele tiden litt mystisk dette, hvorfor de drev og reiste til USA hele tiden! Eller kanskje ikke hele tiden, men hver sin gang! Oldermor Johanne Bolette ble jo født i USA i 1890, men jeg har alltid trodd at Johanne Margrethe og mannen reiste bort sammen. Etter en del undersøkelser (og litt av adrenalinøkningen nevnt innledningsvis) viste det seg at både mor og datter reiste alene med båten over den skumle Atlanteren. Johanne Margrethe i 1888, og Johanne Bolette 35 år senere.  Var det for å finne kjærligheten, eller bare kjedet de seg i Bergen?  De må jo ha hatt penger, slik som de har fartet disse damene. Jeg lette litt videre og finner at tippoldefar, kontoristen Olav Flack, også reiste til USA, men han reiste fra Kristiansand med en helt annen båt, i april 1887. Jeg ser for meg at det var i Beloit, Wisconsin hvor oldemor ble født, at de møttes og ble forelsket.

Untitled.png

Johanne og Johanne

Uten noen håndfaste historier, bortsett fra noen postkort fra Johanne Margrethe med uleselig håndskrift, leter jeg videre, og da skjer det plutselig noe enda rarere! Olaf Flack som senere ble gift med Johanne Margrethe og som vokste opp i Lillesand, er nå registrert i en folktelling fra 1885 i Bergen, 3 å før Johanne Margrethe dro til USA! Og ikke bare i samme by som JM, men i samme hus! De kjente hverandre altså fra før! Tenk da, i huset på Nordnes ble kontoristen Olaf og repslagermester Andersen sin datter forelsket. Faktisk så forelsket at hun fulgte ham til USA, uten å være gift! Gud, jeg dåner, det er så romantisk.

Map of S Flack Rd, Beloit, WI 53511, USA

Kart over Beloit. Gjorde ekteparet Flack seg så bemerket at de fikk seg egen gate? S.Flack

Men la oss begynne med begynnelsen i dette puslespillet av en slektshistorie. Johanne Margrethe var i likhet med min oldemor også bergenser. Hun ble født i 1859 og vokste opp i Haugeveien på Nordnes.  Faren var sjøkaptein og senere repslager, og repslagermester. Da hun var rundt ti år ble hun med på en lang sjøreise sammen med resten av familien. Onkelen hennes skriver så fint i Slektsboken til Campellklanen i Norge:

Fra september 1868 til 4de November 1869 gjorde hun med foreldrene og broderen Christian fra Bergen om bord i «Gustaf Adolph» en reise til Cardiff i England, derfra til Point de Galle paa Ceylon i Forindien og til Akyab i Bagindien. Fra denne Ostindienreise vendte de tilbage til Falmouth og derfra til London, hvorfra de paa Jernbane reiste til Hull. Derfra gikk hun med Moder og Broder tilbake til Bergen med et engelsk dampskip.

Er ikke helt sikker på at dette er riktig skip, men heter «Gustav Adolph», og ble bygget rett før den store sjøreisen, så for meg er det godt nok.

Siden ikke alle er helt oppdater på hva som var de forskjellige «delene» til India, kan jeg etter litt googling meddele at Point de Galle er i Sri Lanka, altså Forindien, og Akyab heter nå Sittwe og ligger i Myanmar/Burma, altså Bakindien.

Bilderesultat for Point de Galle Ceylon

Point de Galle, Sri Lanka

Akyab i Myanmar

Hun vokste opp med to brødre som det virker som om hun hadde god kontakt med. Han ene finnes det faktisk en wikipediaartikkel om (!), fabrikkeieren og politikeren Christian Fredrik Lund Campbell Andersen. Etter å gjort litt mer research ser jeg at hun faktisk vokste opp med tre brødre, men at eldstemann døde til sjøs da han var bare 16 år. Skipet var i Den Bengalske havbukt da hele mannskapet ble rammet av en «ondsinnet» febersykdom.

 

Merker allerede en likhet med mine formødre. Vi liker å reiser, er litt seint ute med å gifte oss, og spesielt med å få barn. Johanne Bolette var 35, Johanne Margrethe 31, og jeg 32, og let’s face it, en hund er ikke helt det samme som et avkom. Men det skal vise seg at det finnes flere likheter også. Johanne Margrethe likte å skrive! Helt plutselig får jeg vite at det finnes en bok etter henne. Boken har selvfølgelig samme uleselig håndskrift som postkortene, men ved hjelp av pappa og litt fantasi fikk vi dechiffrert den.  Jeg hadde forestilt meg at den handlet om sjøreisene hun hadde vært med på, men det er faktisk en fortelling om hvordan det var i huset på Nordnes! De flyttet dit da hun var 16 og faren over tok repslagerbedriften som lå der. Det var hele tiden mange folk i huset og selvfølgelig mye liv! Det framstår som et kjærlig hjem. Rike nok, men måtte likvevel jobbe for føden.

Da jeg var i mitt 16de år, flyttet vi fra Lille Øvregate til Haugen, hvor far kjøpte Reperbanen der ute med tilhørende hus, nu Haugeveien 40.

Bildet er «lånt» fra spesialsamlingene i Bergen

Hun beskriver også den siste hengingen på Nordnes, eller i hvert fall at hun i motsetning til bermen, hadde vett til å holde seg unna. Enda mer spennende for meg er det at hun skriver om hennes og Olavs hemmelige forlovelse. Fantastisk! For mer spennende lektyre om Nordnes, skipsfolk og huset deres, se her

001 hodebilder 008

Jeg som faktisk trodde at jeg måtte klare meg med Digitalarkivet og en god dose fantasi, fant en hel bok om slekten vår, OG en egen bok skrevet av tippoldemor Johanne Margrethe selv. Moren hennes igjen het dessverre ikke Johanne, så Mette Bolette får nok ikke et eget blogginnlegg, men jeg er ganske sikker på at moren hennes igjen het Johanne Campbell. Da er vi riktignok kommet så langt tilbake at vi sikkert toucher 1700-tallet, så det blir en enda større sak for slektsdetektiv Tonje Johanne!